Ønsker du å forbedre livsstilen, endre en vane eller noe annet i livet ditt? Før du går i gang, er det én ting du bør ha på plass: overskudd. Uten det gjør du det veldig mye vanskeligere for deg selv – om ikke umulig. Finn ut hvordan det hele henger sammen.
I perioder har du sikkert kjent at du har hatt større kontroll over handlingene og tankene dine, at du har sterkere selvdisiplin og viljestyrke. Andre ganger har du kanskje følt på det stikk motsatte, uten å vite helt hvorfor. Det kan fort ha en sammenheng med hvorvidt du har hatt overskudd eller ei. Biokjemiske prosesser i hjernen gir oss forklaringen.
Underskudd kveler fornuften
>Overskudd er summen av flere ting, som hva du spiser og hvor mye du sover. Mens trening gir pluss på kontoen, gir rus minus. Den lille hjernedelen som styrer fornuften utgjør 1/5 av hjernen. Og når vi vet at hjernen i sin helhet krever 25 % av alt overskuddet du har i kroppen, sitter fornuftsdelen av hjernen igjen med kun 5 % av totalen. Har du mindre å gå på i en periode, er det derfor ikke muskelkraften din det først går utover, men fornuften og viljestyrken. Evolusjonsmessig er det den vi trenger minst når det står om livet.
Gi underskuddet skylda
Har du opplevd å være i det sure hjørnet og at du uten grunn bjeffet mot noen du er glad i? Har du kjent på det å være redd for å miste besinnelsen, eller å frykte for at du er person du ikke ønsker å være? Kanskje la du skylden på deg selv, eller på partneren. Sjansen er stor for at du var enten sliten eller trøtt, eller begge deler. Det er da det oftest skjer – når du er på underskudd.
Ikke tenk at du er en dårlig person og at du (eller partneren eller sjefen din) må forandre deg. Ta avstand fra den slitne, sure utgaven av deg selv og plasser skylda der den hører hjemme – hos underskuddet. Se så på hva du kan gjøre for å bygge overskudd. Det i seg selv vil løse mye. Da har du også noe veldig konkret å ta tak i.
Når hjernen finner opp unnskyldninger
Har du forsøkt å endre en vane, men så funnet utallige unnskyldninger som fritar deg fra løftet du ga deg selv? Fenomenet er vanlig, og opptrer når vi prøver å finne forklaringsmodeller som beskytter verdifølelsen vår.
Et eksempel kan være røykeren som har kunnskap om helsefaren og er klar over at han skader seg selv med røykevanen. Kanskje vil han bagatellisere det, si at det ikke er så farlig som legene sier eller at det skjer så sjelden at det ikke spiller noen rolle. Eller han kan tenke at det på en eller annen måte veier opp at han drikker mindre alkohol eller spiser sunnere enn mange.
Ansvarsfraskrivelse
En annen forklaringsmodell vi bruker for å ivareta egenverdien, er å tenke at årsaken ligger utenfor vår makt: "Jeg er født sånn", "Hele familien er sånn", "Det er andre sin feil". Slik beskytter vi oss selv når planen om endring går i vasken – vi fraskriver oss ansvaret og slipper samtidig å ta tak i problematikken. Én ting er sikkert, på det viset kommer du ingen vei. Skal du endre en vane, er det kun DU som kan gjøre noe med det.
Hjernen saboterer seg selv
Når hjernen oppfører seg på den måten, vil den alltid finne unnskyldninger slik at du kan "snike deg unna" å gjøre det du har bestemt deg for. Det gjør det ekstremt vanskelig for deg å stå imot. En sulten hjerne kan med andre ord sabotere "Prosjekt endring", gang på gang, samme hvor motivert du i utgangspunktet var.
Endringer krever overskudd
Viljestyrke i bunn og grunn er overskudd. Jo mindre overskudd du har, desto fortere går du tom for viljestyrke. Med overskudd står du sterkere til å overstyre lystene og driftene. Det er på den måten du vil kunne holde deg til planen lenge nok til at du kan erstatte gamle vaner med nye.
Det å prioritere å samle overskudd bør derfor stå i første rekke. Slik, og bare slik, får fornuften gode nok arbeidsforhold til å gjennomføre de endringene du ønsker å gjøre.